Det har til tider rast en religionsdebatt i NSF. Ofte har denne dreid seg om i hvilken grad man kan ha speidere som ikke er religiøse, og i hvilken grad man kan ha speidergrupper som ikke er religiøse.
Jeg tenker å se på dette fra en litt annen vinkel: I hvilken grad inkluderes speidere som er av en annen religion, og i hvilken grad åpner man for speidergrupper tilknyttet en annen religion?
I Norges speiderforbunds Grunnregler og lover § 1-5-2 tredje ledd, andre punktum står det at en hel gruppe kan legge en annen religion til grunn for sitt arbeide enn forbundet forøvrig, dersom gruppens medlemmer har en annen religiøs tilknytning. Vel og bra. Men, så ser vi videre på speiderlovens § 1 og speiderløfte. Det er ingen åpninger for å bruke religiøst tilpasset varianter av disse.
For flere religiøse retninger kan NSF sitt løfte og SpF (Speidernes fellesorganisasjon) sin lov høyst sannsynlig brukes uten tilpasninger, muslimer har antagelig lite problemer med dette, men for andre kan det være mer problematisk. For en buddhistisk speidergruppe ville det for eksempel være unaturlig å være åpen for Gud, ettersom det i buddhismen ikke fokuseres på Gud. For buddhister ville det være mer naturlig å være åpen for Dhamma ("veien" el. "læren"), eller Dharma (avhengig av retning), som er fokus for deres religionsutøvelse. Buddhistforbundet estimerer at det er omlag 28.000 buddhister i Norge. En så stor gruppering er det viktig å åpne forbundet for.
Når det gjelder løftet, som forvaltes av NSF, ville det enkleste være å gi Speiderstyret fullmakt til å godkjenne tilpasninger i ordlyden, sånn at speidere av en en annen religion lett kan inkluderes. Men, dersom dette er vanskelig bør det vedtas tilpassinger på Speidertinget. Buddhister og hinduer kan for eksempel få lovfestet rett til å bruke ordet Dhamma eller Dharma. (Internettet estimerer at det er omlag 8-10000 hinduer i Norge, altså en noe mindre gruppe enn buddhistene, men likevel en anselig størrelse.)
Speiderloven er noe mer problematisk å ta tak i, da denne forvaltes av SpF og derfor må endres av SpFs representantskap, antagelig da også aksepteres av både NSF og KFUK-KFUM-Speiderne sine generalforsamlinger. I tillegg må verdensorganisasjonene på banene med en uttalelse. Veien er lang å gå, men for å få en inkluderende organisasjon med tanke på religioner, må den gås. Det kan være at det på sikt kommer speiderforbund basert på andre religioner som ønsker å være med Speiderens fellesorganisasjon.
Svenska scoutrådet har løst utfordringen rundt speiderloven på en elegant måte. Deres § 1 i speiderloven lyder: "En scout söker sin tro och respekterar andras". I tillegg til å åpne for flere religioner, flytter også denne loven fokuset fra en noe passiv holdning til en mer aktiv holding. En speider er en som finner veien i ukjent terreng, ikke en som sitter å venter på at noen skal komme å vise veien. Å søke og å respektere er viktig holdninger innen speidingen.
Min mening er at Norges speiderforbund bør åpne for varianter av speiderløftet tilpasset forskjellig religioner. Norges speiderforbund bør også foreslå i SpF en adoptering av Svenska scoutrådets § 1 i speiderloven og bytte den ut med den nåværende § 1. Alternativt bør Norges speiderforbund be om at de enkelte medlemsorganisasjonene selv forvalter speiderloven, sånn at de står fritt til å gjøre lovteksten mer inkluderende.
- Martin Olaisen
Debatter innlegget på
speiding.no.
