En speider er en som finner fram i ukjent terreng og
hjelper de som kommer etter med å finne fram. Terrenget medlemmer i Norges speiderforbund (NSF) trenes
opp til å finne fram i er det norske samfunnet. Målet til NSF er at mennesker skal
utvikles til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i dette
samfunnet.
Religion og livssyn er en av måtene samfunnet organiseres på.
Det er derfor viktig at speidere også trenes i å finne fram i dette terrenget,
for at de så skal kunne ta ansvar. Nær 80% av den norske befolkningen tilhører
den norske folkekirke. Det er derfor ikke helt unaturlig at dette er
utgangspunktet for speiderbevegelsen i Norge når det gjelder nettopp religion og
livsyn.
Speideren skal altså lære seg å forholde seg til og finne fram i det religiøset
virvarret, siden det er en del av samfunnet. Selv om den norske folkekirka er
utgangspunktet, er det ikke det eneste livssynssamfunnet en speider bør kjenne
til. På dette punktet har speiderlederen en viktig jobb, nemlig å tilrettelegge
for møter med livssynssamfunn og å veilede speideren i å finne ut av sitt forhold
til tro og livssyn. Mye på samme måte speiderlederen veileder sine speidere i
forhold til natur og andre temaer.
Knut Slettebak nevner i sitt innlegg (03.08.12 09:12) at man ikke melder seg inn
i en organisasjon man er totalt uenig med. Det stemmer nok ofte, i alle fall for
voksne. Mange av oss, meg selv inkludert, meldte oss inn i speidern mens vi gikk på
barneskolen. Den gangen hadde vi ikke så mange tanker rundt dette med religion. Etter hvert
som vi vokste opp ble det for noe av oss vanskligere og vanskliger å fornye
speiderløfte, ettersom det om handlet "å tjene Gud" og senere "å være åpen for
Gud". Etter å ha levd halve livet i organisasjonen og tatt til seg speiding som
livstil, var det ikke bare å forlate den fordi man var uenig med dette ene
punktet.
Endringen i speiderløftet for noen år siden har vært framstilt som en
endring for å gjøre det enkeler for speiderne å avlegge speiderløftet, ettersom
det nye speiderløftet ikke er så forpliktende. Nå er det sånn at mange i organisasjonen ikke er
fornøyd med denne formuleringen. De svært kristne vil gjerne tjene Gud, mens for
de som ikke tror på Gud blir denne delen av løftet meningsløs, bare ord. Hva er
vitsen med et løfte hvis det ikke er meningsbærende for de som avlegger det?
Jeg er av den oppfatning at det kan lages et løfte som ikke knyttes til en
bestemt religion eller livsyn, men som likevel oppfattes som meningsbærende og
forpliktende for de som avlegger det. Eksemplet fra Australia er
godt (
http://www.speiding.no/debatt/?id=8551;forum=Meningsfella).
Til slutt vil jeg likevel innrømme at det var løftet med "tjene
Gud" som førte til at jeg fant fram til det trossamfunnet jeg tilhører i dag, selv om jeg endte opp
med en tro uten noen gud. Jeg imøteser likevel et "gudløst" speiderløfte.
Med speiderhilsen
Martin Olaisen
Teksten er skrevet som innlegg i diskusjonen "Søker informasjon om NSFs standpunkt på seksualitet/tro" i Norges speideforbunds diskusjonsforum Meningsfella (
http://www.speiding.no/debatt/?id=8560;forum=Meningsfella). Innholdet står for forfatterens regning.